Munurin millum rættingarnar hjá "Tíðarfesting"

1 byte tikið burtur ,  11 mánaðir síðan
s
corr using AWB
s (corr using AWB)
Tíðarfesting kann vera dagfesting, klokkutíð ella bæði.
== Dagfesting ==
Á føroyskum skriva vit oftast dagfesting í raðfylgjuni dagur, mánaður og ár eins og í flestu londum í [[Vesturevropa]]. Hetta kann gerast upp á nógvar ymiskar mátar við tølum og teknum og við at skriva navnið á mánaðinum ella nummarið.<ref>[http://sproget.dk/raad-og-regler/Retskrivningsregler/retskrivningsregler/a7-40-60/a7-41-43-punktum/a7-42-forkortelsespunktum Dansk Sprognævn: Retskrivningsordbogen, § 42. Forkortelsespunktum, afsnit 3: Ordenstal]</ref> <ref>[https://dsn.dk/retskrivning/retskrivningsregler/a7-40-60/a7-60 Dansk Sprognævn: Retskrivningsordbogen, § 60. Skråstreg, afsnit 3: I tal og datoer]</ref> Lutfalsliga nýggja siðvenjan at skriva 0 framman fyri 1-siffraðar dagar og mánaðir er ikki røtt sambært [[Dansk Sprognævn]];<ref name="dsn: Dato">[http://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/svarbase/SV00000046 Dansk Sprognævn: Datoer]</ref> men hetta er blivið so vanligt, at tvey dømi við hesum eru víst í listanum til høgru.
 
Til ber eisini at skriva í raðfylgjuni ár, mánaður og dagur, og tá eigur hetta at vera við 4-siffraðum ári og 2-siffraðum mánaði og degi við bindistriku ímillum, aaaa-mm-dd, ella uttan tekn ímillum,<ref name="dsn: Dato"></ref> sí stykkið um [[Tíðarfesting#ISO 8601|ISO 8601]].
512

rættingar